Balansetrening i hverdagen – hvorfor balanse er viktigere enn du tror

• Kategori: Trening etter fødsel / Kvinnehelse

• Forfatter: Marielle Kongsvold, osteopat

• Lesetid: 4–5 minutter

Balansetrening i hverdagen – den glemte nøkkelen

Når du hører ordet balansetrening, er det lett å tenke på eldre som trener for å unngå fall, eller idrettsutøvere som finjusterer teknikken sin.
Det er ikke feil – men det er bare en liten del av bildet.

God balanse er grunnleggende i alle livsfaser. Den påvirker hvordan vi beveger oss, hvordan hjernen jobber, hvordan kroppen regulerer smerte – og hvordan vi fungerer i hverdagen. Likevel er balanse ofte noe vi tar for gitt, helt til den begynner å svikte.

Dette innlegget handler om hvorfor balansetrening er langt viktigere enn mange tror, og hvorfor små, enkle grep i hverdagen kan ha stor betydning.

Hva er balanse – egentlig?

Balanse er ikke én ferdighet. Det er et samspill mellom:

• nervesystemet

• muskler og ledd

• sansene: syn, det indre øret og propriosepsjon (kroppens indre sans for stilling og bevegelse)

Når du står på ett bein, må hjernen kontinuerlig tolke signaler fra hele kroppen og justere små bevegelser i fot, hofte, rygg og nakke – ofte uten at du er klar over det.

Derfor er balansetrening i praksis trening av nervesystemet, ikke bare av muskler.

Balanse og hjernen – mer enn du tror

En av de mest undervurderte effektene av balansetrening er påvirkningen på hjernens funksjon.

Å holde balansen krever høy grad av samspill mellom ulike deler av hjernen. Informasjon fra syn, ledd og det indre øret må bearbeides raskt og presist. Dette stimulerer nettverk som er viktige for:

• konsentrasjon

• hukommelse

• romforståelse

Forskning publisert i Nature har vist at personer som gjennomførte 12 uker med ren balansetrening, fikk målbare forbedringer i både hukommelse og romlig orientering.

I en travel hverdag er dette verdifull kunnskap:
👉 Du kan stimulere hjernen samtidig som du trener kroppen – uten lange økter.

En enkel test som sier noe om generell helse

I 2022 publiserte Araujo og kolleger en studie som fikk mye oppmerksomhet. De undersøkte sammenhengen mellom evnen til å stå på ett bein i 10 sekunder og dødelighet hos voksne mellom 51 og 75 år.

Resultatene viste at personer som ikke klarte testen, hadde betydelig høyere dødelighet over en syvårsperiode enn de som klarte den – også etter justering for alder, kjønn og andre helsefaktorer.

Dette betyr ikke at balanse alene avgjør helse eller levetid.
Men det viser at balanse er en viktig markør for generell funksjon, robusthet og samspill i kroppen.

Når du trener ett bein, trener du faktisk begge

Et fascinerende fenomen innen nevrovitenskap kalles cross-education (krysslæring). Forskning viser at forbedringer i balanse på ett bein kan overføres til det andre beinet – selv uten direkte trening.

Dette understreker hvor tett sammenkoblet nervesystemet er, og hvorfor balansetrening er spesielt nyttig:

• ved rehabilitering

• ved asymmetrier

• når tiden er begrenset

Kroppen lærer som en helhet – ikke i isolerte deler.

Balanse i hverdagen – uten ekstra tid

En av de største fordelene med balansetrening er hvor enkelt det kan flettes inn i det du allerede gjør.

Eksempler:

• Stå på ett bein mens du pusser tennene

• Ta på skoene stående

• Stå på en sofapute eller et sammenrullet håndkle

• Gå langs en linje i gulvet, med den ene foten rett foran den andre

Disse små utfordringene gir nervesystemet verdifulle signaler – uten at det føles som “trening”.

Balanse handler ikke bare om det som skjer i foten.
For at kroppen skal kunne holde seg stabil, må flere ledd og områder samarbeide – særlig hofter, bekken og rygg.

Hvis hoftene er stive eller mangler kontroll, må ofte andre deler av kroppen kompensere. Det kan gjøre balanse mer krevende, og øke belastningen andre steder. Jeg har skrevet mer om dette i et eget innlegg om hofte­mobilitet , og hvorfor hoftene spiller en så viktig rolle i hverdagsbevegelse.

Når balanse og bevegelighet jobber sammen, får nervesystemet tydeligere og tryggere signaler. Dette kan bidra til bedre kontroll – og også være relevant for hvordan kroppen regulerer spenning og smerte over tid.

Hvorfor balanse er nyttig i alle livsfaser

Balansetrening er relevant for:

• Barn og unge: bedre motorikk, koordinasjon og trygghet i bevegelse

• Voksne: bedre kontroll, skadeforebygging og støtte til rygg og nakke

• Småbarnsforeldre: økt stabilitet i en kropp som ofte er trøtt og belastet

• Personer med smerter: bedre kroppslig oversikt kan bidra til å roe unødvendige smertesignaler

Dette henger tett sammen med nocisepsjon – hvordan hjernen tolker og regulerer smerte basert på trygghet, kontroll og forutsigbarhet.

Oppsummert

Balansetrening handler ikke bare om å unngå fall.
Det handler om:

• kommunikasjon mellom kropp og hjerne

• kontroll og trygghet i bevegelse

• funksjon i hverdagen

Og det fine er: det trenger ikke ta mer enn noen sekunder om gangen.

En enkel start

Stå på ett bein mens du pusser tennene.
For lett? Stå på et sammenrullet håndkle.

🤍

Dette er også grunnen til at balanse og kontroll er en naturlig del av hvordan jeg jobber med opptrening og bevegelse – både i klinikk og i Sterk fra Start™ 💪🤍

• Araújo CG et al. British Journal of Sports Medicine, 2022

• Marcori AJ et al., Systematic Review, 2022

• Balance & cognition – Nature